Utgangspunktet er å behandle hele mennesket.

Vi mennesker er en enhet, bestående av tanker, følelser, kropp, sinn og omgivelser.

Det som skjer med èn av disse delene, påvirker alle delene, nemlig hele mennesket.

Dette gjelder også i terapi.

Det betyr at ved å endre på en av disse delene, vil hele mennesket bli påvirket.

Basert på våre egne erfaringer og kunnskap når det gjelder menneskekroppen, forsøker vi å finne den innfallsporten som passer akkurat din kropp best.

BIORESONANSTERAPI

Allergitest og behandling

Bioresonansterapi er en terapi og diagnosemetode som utføres ved hjelp av spesiell elektronisk apparatur.

Den form for bioresonansterapi som er i bruk i Norge er basert på apparatet «Bicom».

Jeg benytter BICOM 2000 som er CE-sertifisert som medisinsk utstyr i klasse IIa.

Historikk

Utviklingen av bioresonansterapien er historisk knyttet til utviklingen av nye biofysiske teorier fra 1960-tallet. Bioresonansterapi var tidligere kjent som Moraterapi, som ble grunnlagt av doktor Franz Morell i 1977. Cyril Smith, professor i biofysikk ved Salford University, England, videreutviklet metoden og den teoretiske modellen, til dels i samarbeid med professor H. Fröhlich, doktor J. Monroe og doktor R. Choy. Grunnlaget for deres arbeid var at den menneskelige organisme reagerer på ultrafine signaler i bestemte frekvensområder. Forskningsresultatene viste at de mest følsomme pasientene var allergikere, spesielt pasienter med næringsmiddelallergi (melkeallergi, hveteallergi) osv.

Beskrivelse av behandlingsformen

I følge utøverne brukes «Bicom-apparatet» dels diagnostisk, ved å registrere patologisk, elektromagnetisk informasjon fra pasienten og trekke diagnostiske slutninger av det, og dels terapeutisk ved å utligne patologisk, elektromagnetisk informasjon ved hjelp av pasientens egne svingninger. Bicom-apparatet er utviklet ved Brügeman Instituttet i Tyskland.

Bioresonansterapiens virkningsprinsipp ved allergier er utelukkende allergenets inverssvingninger (=speilbildesvingning). Den produseres fra allergenets (allergen = et allergifremkallende stoff eller næringsmiddel) originalsvingning ved hjelp av elektromagnetisk speilvendt kobling i Bicom-apparatet,

og ledes til pasienten gjennom ledninger og elektroder. Dette gjøres gjentagne ganger.

Terapeuten benytter forskjellige slags elektroder - hånd-, fot-, rulle-, fleksible elektroder osv. En punktelektrode kan brukes til å registrere informasjon fra akupunkturpunkter og smertepunkter.

Et såkalt biologisk filter i apparatet skiller mellom hva som defineres som friske, harmoniske svingninger og sykelige, disharmoniske svingninger. Mens de friske svingningene blir forsterket eller svekket før de overføres tilbake til pasienten, blir de disharmoniske svingningene sendt tilbake i invertert form (omvendt form). Formålet med disse motsvingningene er å nøytralisere eller motvirke forstyrrende svingninger i kroppen, for dermed å korrigere feilstyringer. Siden pasienten under terapien befinner seg i en krets med apparatet, vil terapisignalene hele tiden bli tilpasset pasientens forandrede situasjon. Denne stadige tilpasningen av terapisignaler til pasientens forandrede situasjon utgjør ifølge

utøverne en biokybernetisk reguleringsprosess.

Hva terapien brukes for

I følge utøverne kan nesten alle sykdommer behandles med Bioresonansterapi. Hos Vital Naturterapi benyttes terapien mest ved diagnostikk og behandling av allergi.

Ifølge utøverne gir både skadelige virus, bakterier og deres giftstoffer, tungmetaller og andre miljøgifter fra seg skadelige svingninger. Det betyr at metoden også kan brukes i slike sammenhenger.

Forklaringsmåte

Terapien er basert på «ultrafin biokybernetikk» (kybernetikk er læren om regulerende og selvregulerende mekanismer i naturen og teknikken), et fagområde som omfatter biofysikalske styrings- og reguleringsprosesser.

Ifølge utøverne har den menneskelige organismes biofysiske styrings- og reguleringsprosesser en elektromagnetisk kvalitet. De mener at denne ultrafine kommunikasjonen styrer de biokjemiske prosessene i organismen, blant annet stoffskifteprosesser, hormonproduksjon, vekst- og regeneringsprosesser. Forskere og terapeuter innen bioresonans mener at mange sykdommer begynner med feilaktige, disharmoniske svingninger, som fører til feilstyring av kjemiske prosesser i kroppen.

I lang tid har vi vært kjent med elektriske strømmer i hjertet som måles ved hjelp av elektrokardiografi (EKG), og med hjernebølgene som måles ved hjelp av elektroenchephalografi (EEG). I tillegg til disse svingningsmønstrene som tydelig kan måles, finnes det i følge utøverne mange rytmer i kroppen, også hvert organ har sitt eget spesifikke, elektromagnetiske svingningsspekter. Det er disse som registreres av og brukes i

forbindelse med Bicom-apparatet.

Kilde: kimen.dep.no/nou/1998-21

PROGNOS

kombinerer tradisjonell kinesisk viten med romfartsteknologi

Viten om menneskekroppens energibaner (meridianer) er mange tusen år gammel.

Viten om menneskekroppens reaksjoner i vektløs tilstand i rommet er forholdsvis ny.

Disse to tingene er koblet sammen i et måleapparat under navnet PROGNOS. En unik kombinasjon mellom den klassiske kinesiske legekunst

og den vestlige verdens nyeste teknologiske viten.

PROGNOS er EUROCAT sertifisert som ”Forebyggende medisin og omfattende diagnose og terapi system”. Dette gjelder både ISO 9001:2000 og ISO 13485:2003 og class II som medisinsk måleutstyr.

PROGNOS er bygget på den Tradisjonelle Kinesiske Medisinske grunntanken. Ved å måle motstanden i kroppens meridianer - de linjene, som den femtusen år gamle (eller til og med eldre) kinesiske legekunst bygger på, vises gjennomstrømningen i disse meridianene. Disse blir sammenlignet med 12 millioner tester

som ligger i databasen og forteller dermed terapeuten som foretar målingen, om det er ubalanse i forhold

til alder og kjønn. Ut fra eventuelle ubalanser kan terapeuten så teste ut og anbefale en behandling som retter opp disse.

Den moderne romfartsviten kommer inn i bildet, fordi PROGNOS er bygget på de erfaringer de russiske kosmonautene har gjort gjennom 15 år, herunder kosmonauten Prof. Dr. med. Valery Polyakovs rekordlange opphold på den russiske romstasjonen MIR. Han oppholdt

seg på MIR i 438 dager.

Under det lange ophold brukte kosmonauten et utstyr tilsvarende PROGNOS , til å måle

sine kroppsreaksjoner gjennom meridianerne 3 ganger i døgnet. Det ga ham mulighet til hele

tiden å korrigere ubalansene i kroppens tilstand gjennom diverse former for selvbehandling og endringer i kosten. Det resulterte i at Polyakov

var vesentlig mindre påvirket av det veldig lange oppholdet i vektløs tilstand enn andre som har oppholdt seg vesentlig kortere tid i rommet.

Ut fra de russiske erfaringene og i samarbeidet med russerne har det tyske firma

MedPrevent utviklet PROGNOS som det kjennes i dag. Utviklingsarbeidet har pågått i snart 10 år. Apparatet og den tilhørende programvaren er foreløpig solgt til mere enn 1200 leger, tannleger og profesjonelle alternative behandlere i Tyskland.

Det er profesjonelle behandlere - både innenfor den alternative verden og innenfor tannlege- og legeverdenen - som bruker PROGNOS.

Systemet blir brukt med flere formål for øye:

• prevantiv analyse for å finne begynnende ubalanser og få dem rettet,
• før de utvikler seg til egentlige sykdommer
• til å finne årsaken til kroniske sykdommer
• til å finne energimangler og energiblokkeringer i kroppen
• til å gi terapi med bl.a. med bio-resonans og Vitaldråper
• til å vise nøyaktig hvor på kroppen behandlingen skal utføres

Det blir målt på meridianenes topp og bunn på henholdsvis fingre og tær. Målingene gir terapeutene et bilde av hvilken behandling som skal brukes for å rette opp ubalansene eller fjerne blokkeringene for energien. Det kan være mange forskjellige terapiformer, f.eks. kost, diverse tilskudd, legebehandling, akupunktur, fotzoneterapi o.l.

FOTZONE-TERAPI ETTER ERSDAL METODEN

Soneterapi er en av verdens eldste former for legekunst. Vi vet at de gamle Egypterne for ca. 4500 år siden behersket denne edle form for behandling.

Fotzoneterapi har utviklet seg gjennom århundrer og metoden var kjent innenfor flere kulturer i Egypt, Kina, India og hos indianerne. Senere har den blitt systematisert til det den er i dag.

I vårt århundre fattet en amerikaner ved navn William Fitzgerald interesse for hvordan kroppens organer gjenspeiler

seg helt andre steder på kroppen enn der de fysiologisk er plassert. Hans tanke ble plukket opp og videreført av Eunice Ingham som spesialiserte seg i fotsoneterapi. Metodene hun utviklet danner grunnlaget for det vi i dag kaller grunnleggende fotsoneterapi.

Charles Ersdal, M.D. MA sin metode bygger bl.a. på Eunice Inghams iakttakelser, men med en mye større nøyaktighet. Charles Ersdal var delvis lammet i beina og satt i rullestol da han forsket videre på fotzoneterapi. Han fant blant annet punktene for blodtilførselen som går ned i beina og fikk hjelp av noen andre til å behandle disse punktene på seg. Charles Ersdal fikk førligheten tilbake i beina av denne behandlingen. Fra 1969 drev han forskning på 1000 vis av pasienter og kartla punkter under føttene som representerte kroppens dynamiske interrelasjon med disse. Gjennom 25 år utviklet

han et unikt materiale innen fotzoneterapi. Hans mangeårige arbeid med å systematisere og nedtegne fotens zoner/signal/eciwo systemer, gjør at fotzoneterapien i dag er løftet opp på et høyt naturmedisinsk nivå.

Fotzoneterapi er en av de mange metoder som baserer seg på det såkalte holografiske prinsipp, også kalt ECIWO,

dvs at helheten avspeiler seg i en liten del av organismen. Ved trykkmassasje på reflekssonene kan hele organismen påvirkes: indre organer, hormonsystem, muskel- og skjelettsystem, sanseorganer osv.

Fotzoneterapi stimulerer de indre organers funksjon, løser opp blokkeringer og øker blodsirkulasjonen. Ved å massere reflekssoner kan blokkeringer og stagnasjoner løses opp slik at den naturlige sirkulasjonen av energi, blod og lymfe opprettholdes og kroppen regenereres mer effektivt.

Ved stimulering av et sonepunkt på foten, vil signalet gå fra punktet til det aktuelle organet, via det autonome nervesystemet, opp til hjernen, vegetative senter i hypotalamus. Derfra tilbake til det aktuelle organ, enten med

stimulerende eller dempende virkning, og tilbake til de deler av organismen som er i ubalanse. Hvis ”problemet” er løst vil punktet forsvinne. Symptomene fra tidligere sykdommer kan dukke opp igjen i løpet av behandlingsperioden. Ett av grunnprinsippene i naturmedisin er helhetsprinsippet, den menneskelige organismen fungerer som en helhet, og at enkeltsymptomer ikke sees som et isolert fenomen.

HOMØOPATI

Homøopati brukes til behandling av de fleste fysiske og psykiske sykdommer, både kroniske og akutte. Det var den greske legen Hippokrates som i det 5.århundre f.kr. foreslo at sykdom ikke skyldes guddommelig inngripen, men i

stedet er forårsaket av krefter i naturen. Hippokrates la vekt på at det er viktig å stimulere pasientens egne helbredende mekanismer. 

Dr. Samuel Hahnemann (1755-1843) regnes for å være homøopatiens far. Homøopati har den medisinske praksis med å behandle en sykdom med det middelet som gir en frisk person de samme symptomene som en syk person har. ”Similia similibus curentur” – lignende helbreder lignende. Andrew Lockie sier i sin bok at for eksempel kan middelet Belladonna brukes til å behandle skarlagensfeber, siden symptomene på en Belladonna-forgiftning minner sterkt om skarlagensfeber.

A.Lockie fortsetter med at homøopati er en selvstendig, helhetlig behandlingsmetode og behandler først og fremst pasientens egne selvhelbredende evner, slik at organismen får hjelp til å kvitte seg med sykdommen. Ved å benytte homøopati så behandles årsaken og ikke sykdommens symptomer, og hele pasientens tilstand behandles, ikke bare sykdommen.

Homøopatien ser symptomene som kroppens reaksjon mot sykdom og som kroppen forsøker å overvinne, og

homøopaten søker å stimulere reaksjon – ikke å undertrykke den. I helbredelsesprosessen vil symptomene bevege

seg fra kroppens indre organer til de ytre organer og vev. I tillegg går helbredelsen vanligvis ovenfra og nedover. Hodesymptomer forsvinner før symptomer i for eksempel beina. Det er ikke uvanlig at symptomer fra tidligere

sykdommer kan dukke opp igjen i løpet av den homøopatiske behandlingen, men da vanligvis i motsatt rekkefølge av

første forekomst. Immunologer hevder at kroppen er i stand til å huske alle fysiske ”angrep” den har vært utsatt for, noe denne gjentagelsen av symptomer er en bekreftelse på.

De homøopatiske medisinene er basert på planter, mineraler og dyreprodukter i tillegg til levende materiale hentet fra sykt vev for fremstilling av nosoder. Mange av stoffene som det fremstilles midler av, er svært kraftige eller til og med giftige. Hahnemann brukte bare små doser av stoffene i sine medisiner og han utviklet en teknikk han kalte for potensering. Den går ut på å fortynne medisinen og riste den kraftig. Dette gjør medisinen sterkere og mer potent noe som igjen gir en rask og skånsom virkning som varer lenge. Homøopati er en prosessuell tilstand hvor potensering og fortynning går ”baklengs i skapelsesprosessen”. Middelets informasjon blir finfordelt og informasjonene blir båret videre av vannet.

Teorier og likhetslover gjør at homøopater bruker utprøvde homøopatiske midler som ”passer” til det sykdomsbilde som pasienten har. Likhetslover gjør også at homøopater bruker potenserte midler da man anser sykdommen for å være av dynamisk/energetisk karakter og derfor kun kan helbredes med et dynamisk middel. Den menneskelige organisme

har en grunnleggende livskraft, en vitalkraft som virker på det bakenforliggende dynamiske plan. Midlene aktiverer pasientens vitale kraft som støter ut sykdommen i stedet for å undertrykke den.

Behandlingen blir valgt ut fra det totale symptombildet, hvordan kroppen fungerer på alle plan og derfor er det viktig at anamnesen blir foretatt så nøyaktig og detaljert som mulig. Det er viktig at pasienten er så åpen og ærlig som mulig og at homøopaten unngår å tolke det som blir sagt. Ut fra innsamlet informasjon – anamnesen, og observasjon er grunnlaget

lagt for repertorisering og deretter velges det spesifikke homøopatiske middel og potens som pass er til pasientens tilstand.

BACHS BLOMSTERMEDISIN

Dr. Edward Bach (1886-1936) mente at det ved alle sykdommer først og fremst er pasientens gemyttilstand som må behandles. Behandlingen gjennomførte han ved hjelp av nosoder og utviklet også etter hvert blomstermedisiner og essenser fra 37 forskjellige planter, busker og trær samt kildevann. Bach mente å kunne behandle hele menneskets psyke med disse midlene. Hver enkelt essens er rettet inn mot en følelsesmessig eller mental ubalanse; og hjelper til med å takle utfordringene som hverdagen stiller til oss alle.

Blomsteressensene virker etter homøopatiske prinsipper, og stimulerer kroppens evne til å lege seg selv, ved å balansere ut negative følelser og hjelper deg til å ta kontroll, føle deg vel, og få mer ut av livet.

Dr. Bach's blomstermedisin er gjennomprøvd siden 1938 og er i utstrakt bruk særlig i England og de sentraleuropeiske land. Det er imidlertid en økende interesse for og bruk av blomstermedisin i Norden; spesielt som et supplement til medisinsk eller terapeutisk behandling.

Blomsteressensene er enkle å bruke og er velegnet for hele familien. De er fullstendig trygge, ikke giftige, ikke vanedannende; og kan anvendes sammen med enhver annen terapeutisk eller holistisk behandling. 

Det homøopatiske prinsippet; lignende helbreder lignende er lagt til grunn for homotoxikologi. Homotoxikologi er en brobygger mellom tradisjonell medisin og homøopati. Den baserer diagnosen på pasientens patologiske og kliniske tegn, samt mentale og emosjonelle tilstand som i klassisk homøopati.

Antihomotoxiske legemidler kan være til stor hjelp i arbeidet med å avgifte kroppen for derved å gi understøtte til kroppens egen mulighet til helbredelse på veien til en naturlig helse.

Blant de homotoxokologiske remediene finnes flere aktive ingredienser i flere potenser enn det vi finner i de homøopatiske midlene. Preparatene som benyttes er blant annet laget av levende vev som blir fortynnet og potensert, for eksempel nosoder. Vi finner preparater som er homøopatiserte allopatiske (skolemedisinske) medikamenter og kombinasjons-preparater som er satt sammen av forskjellige enkeltpreparater.

PHYTOTERAPI ; legende urter og planter

Bruk av phytoterapi – legende planter og urter vil være særdeles nyttig i forbindelse med utrensing og oppbygging av kroppen igjen. Den sveitsiske legen og alkymisten Philippus Aureolus Paracelsus (1493-1541) var en av de største vitenskapsmennene på 1500-tallet, og regnes som ansvarlig for overgangen fra alkymi til moderne kjemi. Han sa: ” det finnes ikke en sykdom som ikke har en helbredende plante”.

Phytoterapi betyr legeplantenes innvirkning på kroppens biokjemiske forhold og navnet kommer opprinnelig fra franskmannen Henri Leclerc (1870-1955) som innførte begrepet phytoterapi i den vitenskapelige terminologi. Phytoterapi benytter den naturlige plante, i motsetning til skolemedisinsk legevitenskap, som med utgangspunkt i plantens kompliserte kjemi isolerer de ønskede stoffer. Det fremstilles så syntetiske etterligninger, og deretter produseres medisinen industrielt og ofte med alvorlige bivirkninger som følge. Stoffet blir tatt ut av naturens sammenheng.

I phytoterapi møter plantene mennesket og er levende dynamikk. Organismen Plante møte organismen Mennesket og en legemlig, sjelelig og åndelig utveksling av informasjon foregår. Legeplanter og mennesket har levd en felles evolusjon, og derfor passer vi til hverandre. 

Både den menneskelige organismens frø og plantenes frø består av 3 kimblad ved første stadium etter at 2 celler smelter sammen. I embryoets tidlige utvikling dannes forstadier til det som skal bli til organsystemer som lagvise blad, kimblad. Det indre laget (entoderm) utvikles til fordøyelses- og åndedrettsorganer, det ytre laget (ektoderm) utvikler seg til hud, nervesystem og sanseorganer. Fra det indre laget kommer også et midtre lag (mesoderm) som utvikles til bindevev, brusk, bein, muskler og blodårer.

I et frø ligger allerede anlegg til rot, blad og stengel som kalles henholdsvis kimrot, kimblad og kimstengel.

Når hulrom er dannet i entoderm 1,5 døgn etter spiring (befruktning) er vi ikke lenger en plante, men dyr eller menneske.

Legeplanter griper inn i den bevissthet som er blitt forandret ved sykdomsprosessen og gir oss de krefter og informasjon som er nødvendige for å kunne reetablere den individuelle sunnhet.

Når vi bruker en plante i helbredende hensikt, kalles det et phytoterapeutikum. En plante som brukes til et phytoterapeutikum kalles en droge. Phytoterapeutika kan tilberedes som te, uttrekk og tinktur men også i pulver eller kapsel/tablett form. Fra tinkturer kan vi også produsere salve og kremer.

SCHÜSSLERS CELLESALTER ;biokjemi

Virchow sa: ”Det finnes ingen allment oppstående sykdommer, bare slike som oppstår lokalt med utgangspunkt i cellene. Kroppens sykdom er den samme som cellenes”.

Dr.med. Wilhelm Heinrich Schüssler (1821-1898) sa i følgende læresetninger:

”Alle sykdommer oppstår som følge av manko på bestemte livsnødvendige mineralsalter. Tilføres de manglende stoffene, kommer det til heling. Tilførselen må bare skje i de aller minste mengder og tilførselen av de manglende stoffene må bare skje i en slik fortynning at de helingsaktive saltene overføres direkte til blodet via svelgets eller spiserørets slimhinner”.

”Jeg kaller min helbredelsesfremgangsmåte for biokjemi, fordi det er overlevert meg at cellesalter, homogene (ensartede) mineralstoffer i levende vev, på grunn av kjemisk affinitet (slektskap), utligner molekylære bevegelsesforstyrrelser” .

Han utviklet sin biokjemiske medisin med utgangspunkt i dette og disse ble brukt til behandling av forskjellige lidelser. Hensikten er at homøopatisk tilberedte mineralske celle-salter skal gjenopprette balanse i cellene ved å stimulere

kroppens naturlige helbredende krefter. Dr. Schüssler isolerte i sin forskning 12 mineralske celle-salter som var av vital betydning for den menneskelige Organismes daglige sunne funksjon.

HYDROTERAPI

70 prosent av jordens overflate er dekket av vann, noe som gjør at den ser blå ut fra verdensrommet. Også menneskekroppen inneholder 65 til 70 prosent vann, og vi må hver dag drikke nok vann for å opprettholde livsprosessene - og god helse. Når vi drikker vann får cellene næring og organene i kroppen fungerer bedre. Uten vann ville vi ikke

overleve i mer enn 3-4 dager.

Avfallsstoffer binder seg til vann og påfyll av 1,5-2 liter rent vann per dag er av vesentlig betydning for utskilling av syrer.

10 glass vann tilsvarer omtrent den mengden vann kroppen taper hver dag; 2 glass svettes ut, 2 glass brukes opp gjennom pusten og 6 glass går med til å føre bort avfallsstoffer. Vann må nødvendigvis inntas for å gi en helbredende effekt

men kan også benyttes utvortes i så henseende.

KOPPING

Kopping er en metode som benytter undertrykk til å bedre sirkulasjonen i huden/muskulaturen og i kroppens indre organer der blodforsyningen er dårlig, for eksempel etter en skade. Dypvevsmassasje med vakuum er en moderne behandlingsform som er en videreutvikling av kopping.

Historikk

«Overflatevitenskap» (Surface Science) er en ny teori utviklet av de to russiske legene Mikhael Bazanov og Valerij Kuotcheruok. Denne teorien så dagens lys i 1985 da de arbeidet ved avdelingen for nukleærmedisinsk diagnose på sentralsykehuset i Novosibirsk, i daværende Sovjetunionen.

De to legene gjennomførte systematisk testing av alternativmedisinske teorier med skolemedisinsk diagnoseutstyr. De gjennomgikk systematisk teorien bak klassisk akupunktur, soneterapi, akupunktur, irisdiagnostikk, fotsoneterapi osv. for å finne sammenhenger. Etterhvert igangsatte de systematiske sammenlignende studier mellom termograf (varmekamera)

og tradisjonelle skolemedisinske diagnosemetoder som røntgen, computertomografi (CT) og magnettomograf (MR). Termografi brukes i dag ved norske sykehus til blant annet brystundersøkelse og undersøkelse av leggsår.

Kopping har lang historie i forskjellige former for østlig medisinsk behandling. Teknikken stammer trolig fra Kina, men den har også vært i bruk lenge i Vesten.

Dyrehorn ble benyttet ved at man trykket dette mot huden og suget luften ut i andre enden av hornet.

Kopping ble ofte kombinert med klassisk akupunktur og massasje.

I 1992 ble det etablert en stiftelse med formål å få Bazanov og Kuotcheruok til Norge for å videreutvikle teorien og etablere et behandlingstilbud. Surface Science AS ble opprettet årsskiftet 1994-95, for å utvikle dette. Virksomheten i Norge har bestått i å videreutvikle teorien i praksis med utgangspunkt i datamodeller.

Moderne kopping utføres med sugeskåler av glass eller metall, eller en maskin som øver negativt trykk ved å pumpe.

Ved tradisjonell behandling med akupunktur, utføres det fortsatt kopping ved at man brenner visse urter eller bomull i koppen for å danne vakuum. Deretter plasseres koppen på huden. Koppene kan plasseres i varierende antall på kroppen, skuldre, nakke, langs ryggrad, bryst osv. Normalt får koppene sitte i ro i 5-10 min. avhengig av individuelt behov.

Kopping kan også brukes til å massere med, ved at en kopp beveges i et bestemt mønster over huden.

Behandlingen utføres av fysioterapeuter eller behandlere med tilsvarende utdanning. Også akupunktører og andre alternative terapeuter benytter kopping som selvstendig terapi eller som støtteterapi ved annen form for spesialmassasje og lymfedrenasje.

Hva terapien brukes for

Målet ved kopping og vakuumbehandling er å «åpne» lukkede, kalde områder, og eventuelt dempe aktiviteten i stressede varme områder. Selve behandlingen kan være ubehagelig eller til og med smertefull. Sugemerkene eller blodutredelsene kan være ømme i noen dager etter hver behandling. I og etter behandlingsperioder er det ikke uvanlig at pasientene får følelsesmessige reaksjoner. Enkelte pasienter blir trøtte etter behandling.

Behandlingen brukes blant annet ved muskel- og leddsmerter, nakkesleng, hodepine, migrene, dårlig blodsirkulasjon eller som støtteterapi ved annen form for behandling.

Pasienter med blødningsforstyrrelser, sukkersyke, kreft eller gravide behandles ikke. Man unngår også pasienter med alvorlige psykiske lidelser eller som er i psykisk ubalanse. Alvorlige hjertesyke og andre pasienter med dårlig allmenntilstand må vurderes av lege før behandling.

Forklaringsmåte

Ifølge Bazanov og Kuotcheruok teori gir menneskekroppens overflate, huden og ytre organer et bilde på tilstanden i kroppens indre. Forskjellige ytre soner har en korrelasjon til organer. Hudsoner som er kalde på termografi indikerer lav aktivitet i bestemte områder inne i kroppen, mens varme soner er tegn på det motsatte.

En termografiundersøkelse viser som sagt temperaturforskjeller i huden. De områdene som har lav temperatur (blå områder) er områder med dårlig blodsirkulasjon/lav aktivitet. Dette er ofte områder hvor pasienten har smerte eller plager.

Teorien hevder at det er en sammenheng mellom sirkulasjonen i huden, regional muskulatur og de indre organer. Med utgangspunkt i de to russiske legenes modell, kan en terapeut studere termografibildet for å finne ut hva slags påvirkning pasienten trenger, og ikke minst hvor.

Referanser: NOU 1998-21

HEALING OG REIKI HEALING

Healing betyr helbredelse - å gjøre hel. Healing omfatter metoder hvor utøveren har en intensjon om å hjelpe med konsentrasjon, berøring, eller bevegelse i energifeltet. I følge utøverne kan dette involvere kontakt med en ekstern guddommelig helbredende livsenergi eller spesielle evner/krefter som utøveren selv er i besittelse av.

Historikk

Helbredelse ved håndspåleggelse har vært praktisert i kulturer siden førhistorisk tid, og har også vært en del av tidligere vestlig medisinsk praksis. Håndspåleggelse har også hatt en sentral plass i norsk folkemedisin. Det finnes fremdeles håndspåleggere og helbredere i de fleste byer og bygder i landet. De fleste har praktisert i det stille. Noen har vært kjent over hele landet, også utover landets grenser.

Fra middelalderen av ble håndspåleggelse forbudt praktisert av lekfolk. Håndspåleggere og lekfolk utenfor kirken ble forfulgt som kjettere og hekser. En del stater i USA har fremdeles lovfestet prestemonopol på «helbredelse», og England opphevet sin hekselovgivning så sent som på 1950-tallet.

Healerbegrepet kom i bruk i Norge tidlig på 1980-tallet, parallelt med den voksende interessen for alternativmedisinske behandlingsformer. Ordet er det engelske uttrykket for en helbreder - «en som gjør hel». Mange helbredere velger nå å kalle seg «healere». Betegnelsen kan ses på som uttrykk for et skille fra religiøse troshelbredere. Healere i Norge

definerer vanligvis sine evner som et naturlig anlegg eller evne, og mener at religiøs tro ikke er nødvendig for at healing

skal hjelpe.

Beskrivelse av behandlingsformen

Healing er først og fremst basert på evner, ikke på teoretisk kunnskap. Kjærlighet og empati anses som sentrale

personlige egenskaper hos mennesker med helbrederevner. En healer kan defineres som «en person som har en naturlig evne til å formidle eller overføre en livsenergi (fra «energeia», gresk for «virksom kraft») som kan fremme en helbredelsesprosess». Dette foregår som regel ved en form for håndspåleggelse eller ved å arbeide i feltet nær kroppen. Healing kan også formidles ved tanke, ord og bønn.

Mennesker med helbrederevner kommer fra alle lag av folket. Mange mener de har arvet evnene fra sine forfedre. Noen er blitt fortalt av andre at de har slike evner. De fleste har mer eller mindre tilfeldig blitt oppmerksom på sine evner. Mange av dem har begynt å hjelpe mennesker i sin private omgangskrets, og har etter hvert blitt kjent i sitt nærmiljø. Helbredernes legitimitet har tradisjonelt ligget i resultater og anseelse i nærmiljøet. Klientene er vanligvis rekruttert gjennom bekjente som selv har hatt kontakt med helbrederen.

Mange mener at evnen er et menneskelig potensiale som de fleste kan utvikle i forskjellig grad.

Healere trenger ingen medisinsk diagnose for å hjelpe, og stiller oftest ikke diagnoser. Under behandlingen er klienten påkledd, og sitter eller ligger. Healeren sanser sykdom, patologi og ubalanser som disharmoniske energifelt. Disse kan oppleves som smerte, kulde, vind osv.

Ifølge utøverne vil den fysiske kroppen bedre være i stand til å helbrede seg selv når energisystemet er i balanse. De mener at healing gir vitalitet til menneskets naturlige evne til å helbrede seg selv. Det er ingen klar grense mellom sjel og kropp, disse anses som aspekter av bevisstheten som avspeiler og gjensidig påvirker hverandre.

Under behandlingen kan klienten i følge utøverne oppleve varme, kulde, energistrømninger, spontane bevegelser i

kroppen og emosjonelle reaksjoner. Det er også vanlig å bli svært avslappet og tung i kroppen under og like etter en slik behandling. Enkelte opplever en kortvarig forverring av tilstanden i dagene umiddelbart etter behandlingen. Dette er

ikke en «bivirkning», men en naturlig respons som viser at kroppens egne helbredelsesprosesser er virksomme.

Forklaringsmåte

Healing forklares av utøverne ut ifra individets og den kulturelle virkelighetsforståelse. De ulike forklaringsmodeller har

det til felles at de har basis i en spirituell virkelighetsforståelse og/eller en forståelse av mennesket som et bioenergetisk vesen. Fra alle kulturer kjenner man forestillingen om en vitalkraft som er tilstedeværende i alt liv og som har innvirkning på alle livsprosesser. I Kina kalles denne kraften chi, i Japan reiki, i India prana og i vestlig tradisjon vital livskraft, energeia eller ånd.

Healing virker ifølge utøverne ved at healeren overfører livsenergi til klienten, eller ved at healeren påvirker frekvenser og/eller bevirker omorganiseringer i klientens bioenergetiske felt, også kalt biofelt. Mange healere benytter en forklaringsmodell basert på et menneskelig livsenergifelt, kalt aura (aura er gresk for «vind»). Auraen er et subtilt og flerdimensjonalt livsenergisystem som omgir og gjennomtrenger den fysiske kroppen. Auraen er nært knyttet til vårt tanke- og følelsesliv, til hele vår bevissthet. Her er det et nettverk av livsenergisentre og livsenergibaner, som et slags usynlig nervesystem, som blant annet tar inn vital livskraft til hver eneste celle i kroppen.

Auraens nivåer anses av utøverne som spesifikt relatert til aspekter av menneskets bevissthet. For eksempel snakker man om et eterisk felt, eterlegemet, som er relatert til kroppslige prosesser, vitalitet og overskudd. Eterlegemet er et felt med bioelektriske egenskaper som gjennomtrenger den fysiske kroppen og strekker seg 5-10 centimeter ut over kroppens grenser. I eterlegemet ligger det et nettverk av livsenergibaner som et usynlig nervesystem.

Auraen har i følge utøverne også en følelseskropp som er relatert til personlige følelser, en mental kropp relatert til rasjonell tanke, en høyere følelseskropp relatert til relasjoner og andre bevissthetslag som er relatert til menneskets spirituelle kvaliteter og den åndelige sammenheng vi lever i. De mener at det i auraen er livsenergisentre hvor informasjon fra forskjellige bevissthetsnivåer når den fysiske kroppen via eterlegemet. I India kalles disse for «chakra», som betyr lysende hjul. Det er vanlig at healere sanser livsenergisentrene og auraens felt, noen hevder også å kunne se aura visuelt.

Utøverne mener at sykdom og symptom i hovedsak er relatert til menneskets bevissthet, til tanker og følelser. Via livsenergisystemer blir det materialet som ligger i bevisstheten forplantet til den fysiske kroppen. Informasjon fra ulike bevissthetslag kan også bli liggende i andre nivåer av auraen, og vil da arte seg som det som kalles psykiske lidelser. Dersom ubalansen blir korrigert mener man at symptomene vil forsvinne, da kroppen vil helbrede seg selv.

Healing har oppnådd anerkjennelse blant sykepleiere i USA, under navnet Therapeutic Touch (TT/Terapeutisk Berøring). Terapeutisk Berøring ble introdusert i Norge tidlig på 1970-tallet. Innenfor TT-miljøene tar man utgangspunkt i to forskjellige modeller for å forklare healing. Den ene modellen bygger på indisk filosofi, mens den andre tar utgangspunkt i nyere forskning og forklaringsmodeller innen fysikk.

Ut fra denne siste modellen mener de at det er mulig å helbrede sykdom ved å manipulere livsenergifeltene og ved å lede livsenergi til kroppen, i stedet for å manipulere celler igjennom bruk av medikamenter eller kirurgi. Sentralt i denne

modellen er teorien om at livsenergifelt er den grunnleggende enhet i alt levende og ikke-levende. Mennesker har ikke livsenergifelt, men er livsenergifelt. Mennesker og omgivelser er i kontinuerlig livsenergiutveksling. Terapeutens funksjon

er i følge utøverne å bidra til å balansere og omorganisere klientens livsenergifelt og terapeutens bevissthetsnivå, det vil si evne til å være sentrert, fokusert og meditativ, noe som er sentrale faktorer for at interaksjonen kan skje. I denne forklaringsmodellen bidrar utøveren, gjennom resonans, til å endre mønstre og strukturer i klientens livsenergifelt.

Healere kan sjelden forutsi virkningen av behandlingen, men de mener at healing i seg selv ikke kan skade, og behandlingen har ingen uønskede bivirkninger. Det er ikke nødvendig å avbryte andre typer behandling for at healing skal kunne hjelpe.

Fjernhealing og helbredelse ved bønn innebærer et samspill mellom levende organismer over avstand. Den helbredende livsenergien anses som knyttet til bevisstheten, ikke til fysisk form. Utøverne mener at bevisstheten er ikke-lokal, at den

ikke er begrenset i tid og rom. Enkelte mennesker som har dyp følelsesmessig kontakt med hverandre rapporterer at de kan sanse hverandres stemninger, også over avstand.

Mange healere opplever en dyp enhet med klienten under behandlingen, også ved fjernhealing. I denne bevissthetstilstanden hevder mange healere å få kontakt med klienten. Healerne mener at kjærlighet er en sentral faktor i den terapeutiske relasjonen. Noen mener at kjærlighet er den virksomme faktor i healing, andre at kjærlighet er sentralt for at den kraften som formidles skal nå mottaker.

REIKI HEALING

Reiki-healing er et japansk healingssystem som ble gjenoppdaget av Mikaomi Usui tidlig i dette århundret. Reiki betyr «universell livsenergi». Reikisystemet ble bragt til USA og Vesten av en kvinne fra Hawaii ved navn Haiwaioo Trakata,

som lenge var eneutøver av metoden før hun begynte å undervise andre.

Reiki er satt sammen av to japanske ord.

Rei betyr universell - Ki betyr livskraft. Reiki er den universelle livsenergi som kan anvendes til healing av deg

selv og andre.

Dette er en av de eldste healingformer vi kjenner til. Den oppsto i Tibet for flere tusen år siden, og ble gjenoppdaget i det 19. århundret av en japansk munk som het dr. Mikao Usui.

Usui etablerte healing-klinikker og begynte å lære bort Reiki til andre. Han fortsatte med dette til sin død i 1926. Reiki-healing skal i følge utøverne gi mulighet til å åpne opp mottageligheten for den universelle bioenergi, ved en innvielse

gitt av en Reiki-lærer. Det er en enkel metode som benyttes til selvutvikling eller healing av andre, ved hjelp av hendene.

Reiki er en naturlig og enkel healing-metode som setter deg i stand til å absorbere mer livsenergi. Reiki forsterker livskraften din og gjør at energiene i kroppen blir mer balanserte. Denne energien strømmer kraftig og i konsentrert form gjennom hendene til den som gir Reiki. Ved å legge hendene direkte på kroppen, kanaliseres denne helbredende

energien inn i kroppen på mottakeren. Den som gir Reiki er en kanal for denne energien, og vil derfor ikke miste noe av

sin egen, personlige energi. Tvert imot - den som gir Reiki vil også motta energien og samtidig styrke sin egen. Begge vil kunne oppleve en forsterkning av livsenergien.

Kilde: Tanmaya Honervogt

Reiki - Veien til harmoni og helbredelse

HVA ER META MEDISIN?

Meta-medisin startet for 25 år siden da en lege utviklet testikkelkreft etter det sjokkerende dødsfallet til sønnen.

Han stilte et enkelt spørsmål: ”Kan min kreft ha noen forbindelse til min sønns død?” Han fant ikke bare ut at sjokk kunne forårsake sykdom, og at hendelsen påvirker oss mentalt, men også at sjokket er lagret i hjernen på et spesifikt sted som relaterer til organer i kroppen. Dette kan leses av trente terapeuter, og beviser at sinnet er forbundet til kroppen og at du trenger å kurere begge for å bli bra.Meta-medisin er IKKE en terapi, men studien og anvendelsen av dette arbeidet. Det kan benyttes i diagnosearbeid; hvorfor en sykdom er der, hvilken sjokkerende hendelse som forårsaket den, hvilke symptomer som vil komme og hvor lenge de vil vare, hvorfor det kan være kronisk, hva som trigger en allergisk respons, hvorfor noens oppførsel endrer seg, grunnen til depresjon og mani og ikke minst hvilken terapiform som blir riktigst å anvende for å hjelpe sinnet og kroppen til å helbrede mest mulig effektivt.

Det er en naturlov at alle sykdommer går igjennom to faser. Dette er uvurderlig informasjon til hjelp å forstå kroppens naturlige reaksjoner som oppstår i all sykdom. Med Metamedisin kan du presis lokalisere og påpeke de nøyaktige emner som har forårsaket symptomene.Dette vil støtte den naturlige helbredelsen i stedet for å jobbe mot den.

Gå gjerne inn og les mer på disse sidene:

www.metamedicine.info

www.metamedicine.co.uk

www.metamedizin.info  

Miljø og jordstråleservice ved Erling Nystad

http://www.jordstraaling.no/CDA/homepg.aspx

Revitalisert vann ved Grandermetoden

www.grander.no

www.grander.dk

www.grander.com

Syk av huset?

http://www.sykavhuset.no

Bestille økologiske grønnsaker på døren i StorBergen?

http://www.finnegarden.no/